Parisavtalen - veien til frelse eller fortapelse?
Innhold
Hva er Parisavtalen?
Parisavtalen er en internasjonal avtale under FN paraplyen som omhandler menneskeskapte klimaendringer. Den ble signert 22. april 2016 av 175 land.
Avtalens grunnleggende idé er at man skal redusere global temperaturøkning ved å redusere CO² utslipp.
Utslipp fra skipsfart og luftfart er ikke en del av avtalens virkeområde. Disse bransjene håndteres separat gjennom IMO og ICAO.
Avtalens mål
- holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2℃ sammenlignet med førindustrielt nivå og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5℃;
- øke evnen til å tilpasse seg klimaendringene og fremme klimarobusthet og en lavutslippsutvikling, på en måte som ikke setter matproduksjonen i fare;
- gjøre finansieringsstrømmer forenlige med en klimarobust lavutslippsutvikling.
Avtalens utforming
Selv om navnet kan tyde på det, så er ikke Parisavtalen en omhyggelig gjennomarbeidet avtale, der innsatsen er fordelt etter en omforent innsatsfaktor mellom de underskrivende partene. Hvert enkelt medlemsland bestemmer utslippsmålene sine selv, ut fra hva de selv mener de kan bidra med.
Hver enkelt stat skal oppdatere sine mål hvert femte år.
- I 2015 ble Norges reduksjonsmål for CO² utslipp innen 2030 satt til 40% målt mot 1990.
- I 2020 ble reduksjonsmålet for Norges øket til minst 50 % og helst 55%.
- I 2025 er reduksjonsmålet for Norge ytterligere øket til minst 70 - 75% innen 2035.
Hvor forpliktende er avtalen?
Parisavtalen er blitt brukt som argument for at land har folkerettslige forpliktelser, og derfor må redusere fossile utslipp, som ved leting etter og utvinning av hydrokarboner i Barentshavet. Ifølge forhenværende ambassadør til FN, Morten Wetland, er dette feil. Han argumenterer for at Parisavtalen med hensikt er svært løst formulert, blant annet er det bevisst valgt ordet avtale – ikke konvensjon eller traktat.
Parisavtalen har per i dag ingen sanksjoner overfor land som ikke innfrir sine innmeldte klimamål. Men gjennom EØS avtalen er Norge eksponert for EU sine utslippskrav og Norge kan bli gjenstand for sanksjoner dersom EU’s krav ikke innfris.
Parisavtalens dualitet
Parisavtalen er basert på at den skal realiseres gjennom delmål 3 - gjøre finansieringsstrømmer forenlige med en klimarobust lavutslippsutvikling.
«Finansieringsstrømmene» skal skaffe til veie økonomiske midler for å kunne redusere utslipp av CO2. I klartekst betyr det at fossil energi avgiftsbelegges for å hente inn kapital for å etablere en alternativ fossilfri energiforsyning.
Verdens energitilstand
Utfordringen er at cirka 81% av verdens energiforsyning kommer fra fossile energikilder.
Av utslippsfrie energikilder så har vi:
- Vannkraft cirka 7 %
- Kjernekraft cirka 5,5 %
- Fornybar cirka 6,5 %
Det finnes per i dag ikke tilstrekkelig med utslippsfrie energisystemer til å erstatte fossil energi, og det vil ta svært lang tid å komme dit.
Videre så er erfaringen at værbasert energiforsyning som sol og vind, ikke er egnet til å forsyne store elektriske distribusjonsnett. Sol- og vindkraft er kun egnet som lokal intermittent punktforsyning av energi.
Det er kun kjernekraft som på sikt kan fase ut fossil energiforsyning i særlig grad.
For å klare å brødfø planeten, så er fossil energi en essensiell forutsetning for prosessen, og vil være det i overskuelig framtid.
Man kan ikke fase ut fossil energi før man har en stabil og pålitelig erstatning på plass.
Problemet med CO² avgifter
Når man avgiftsbelegger en eksistensiell ressurs i den hensikt å fase den ut, uten å ha et alternativ på plass, så skaper man en umulig situasjon for mennesker flest. Det har vi allerede erfart.
Som følge av urimelig avgifts-belegging av fossil energi, har man fått folkelige opprør og opptøyer. Vi nevner blant andre; Sri- Lanka, Peru, «de gule vestene» i Frankrike, Tyskland, Nederland og Belgia.
Problemet med Klimakvoter
Utfordringen med klimakvoter er tilsvarende som for CO² avgifter. Den innebærer at bedrifter kan kjøpe «klimakvoter» som «kompensasjon» for sine CO² utslipp. Klimakvotene er en kostnad for bedriftene, som må dekke inn disse kostnadene ved å ta en høyere pris for produktene.
I Norge er følgende norske bransjer med i kvotesystemet: energianlegg (over 20 MW), raffinering av mineralolje, røsting og sintring av jernmalm, produksjon av støpejern og stål, sement og kalkproduksjon, produksjon av glass, glassfiber og keramiske produkter, treforedling, kunstgjødselproduksjon og offshore petroleumsvirksomhet.
Dersom den nye Klimakvoteloven blir vedtatt, vil kvoteplikten utvides til å gjelde flere bransjer og innbefatte andre utslipp enn CO².
Klimakvoter legger til rette for at bransjer kan fortsette med sine utslipp som før og ha mindre fokus på å faktisk redusere sine utslipp.
Midlene som akkumuleres fra salg av klimakvoter blir plassert i overnasjonale, statlige og private fond. Disse midlene skal finansiere etablering av utslippsfrie energisystemer og bærekraftig industri både i industriland og i utviklingsland.
Utfordringen er at siden klimakvotene bidrar til at etablert industri i industriland kan fortsette som før, så er det vanskelig å bygge opp alternative bærekraftige industriløsninger. Disse vil da som oftest ha dyrere energiløsninger som basis.
VIPartiet mener at utslippsreduksjoner og omlegging til mer bærekraftig industriløsninger vil bli bedre ivaretatt innenfor det enkelte lands rammer og forutsetninger.
VIPartiet mener at overnasjonal styring av energiprising er uheldig og det vil ramme særlig utviklingsland og verdens befolkning generelt på en urimelig måte.
Det som Parisavtalen mangler
Fundamentet for Parisavtalen er basert på global vekstfilosofi og at man skal ha et overnasjonalt «markedsregulert» avgiftssystem for å regulere energiprising.
Parisavtalen tar ikke inn over seg at verdens energibruk faktisk må reduseres, uansett energikilde, for å nå et bærekraftig verdenssamfunn.
For å redusere verdens energiforbruk så er det to virkemidler som vil være helt sentrale;
- Energieffektivisering må være et hovedmål, uansett energiform.
- Energiprioritering må bli en essensiell del av verdens energibruk.
VIPartiet mener at energieffektivisering må være et hovedelement i å forbedre verdens energitilstand. De energisystemene som er best egnet for energieffektivisering må være en sentral del av den fremtidige globale energiforsyningen. VIPartiet mener at her ligger gode muligheter for reelle og effektive utslippskutt. Energieffektivisering må skje innenfor rammene av nasjonalstatene sine forutsetninger og muligheter.
VIPartiet mener at energiprioritering vil være et helt nødvendig virkemiddel for å klare å redusere verdens energiforbruk. Vi må velge vekk energiforbruk som har lav sekundærverdi for samfunnet. Også energiprioritering må skje innenfor rammene av nasjonalstatene sine forutsetninger og muligheter.