Finanspolitikk - oljefondet og "kindereggtrikset"

Finanspolitikk – bruken av oljefondet og "kindereggtrikset" som kom ut av kontroll 

Dette er del 3 av en serie om finanspolitikk. Se del 1: "Finanspolitikk - kjøpekraft" her) og se del 2: "Finanspolitikk - utgiftsvekst utenfor politisk kontroll" her

I del 1 og 2 i vår gjennomgang av statsbudsjettet og finanspolitikken har vi synliggjort at utgiftsveksten er langt høyere enn inntektsveksten når inntekter fra petroleumsvirksomheten er utelatt – slik det skal gjøres. 

 

I tillegg har vi vist at nesten halvparten av statsbudsjettet er knyttet til behandling av sykdom og ytelser knyttet til sykdom.

Veksten i utgifter knyttet til sykdom er i all hovedsak høyere utgiftsveksten generelt. Disse utgiftene er i stor grad rettighetsbaserte og påløper uansett hva politikerne måtte ønske – så lenge stortingspolitikerne ikke våger å gå til roten av problemene.

Ikke nok med at veksten i helseutgifter vokser ukontrollert. Det er mange andre poster på statsbudsjettet som er rettighetsbasert. For eksempel er 300 milliarder kroner til alderspensjonister heller ikke noe politikerne kan velge bort.

Men de kan velge bort å bruke penger på batterifabrikker og havvindsatsing for eksempel.

Vi vil jo kalle dette sløsing, særlig når de ikke engang har disse pengene, men det er grunn til å minne om at vi snakker om langt lavere summer enn helsekostnadene.

Enova mottar vel 8 milliarder kroner over statsbudsjettet, det meste til ulike klimasatsinger, så vidt vi kan forstå.

 
Alderspensjonen har stortingspolitikerne allerede begrenset gjennom Pensjonsforliket: Hovedhensikten med Pensjonsreformen var å redusere utbetalingene til pensjonistene fordi Oljefondet aldri ville kunne dekke veksten i utbetalinger til alderspensjonistene. – Fasiten er en annen – og vi skal komme tilbake til lureriet rundt Pensjonsreformen.

 

Oljefondets velsignelse

Når utgiftene løper ukontrollert og inntektene svikter, er norske politikere på Stortinget velsignet med Oljefondet – eller Statens Pensjonsfond Utland.

Men idéen med Oljefondet er at det skal være evigvarende og også komme fremtidige generasjoner til nytte. Derfor har stortingspolitikerne blitt enige om at de kun kan bruke 3 % av Oljefondets verdi til å dekke underskuddet på statsbudsjettet. (Inntil 2017 var det lov å bruke inntil 4 %.)

Denne grensen har betydning for hvorfor alt går galt, og det skal vi snart komme til.

I 2012 utgjorde det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet 120,2 milliarder kroner og i 2013 var det 123,7 milliarder kroner.

Det er jo ganske beskjedent mot hva det oljekorrigerte underskuddet ble etter at Stortinget var ferdig med behandlingen av revidert budsjett nå rett før sommeren 2025. Det er nå blitt på hele 542,4 milliarder kroner, en betydelig påplussing fra det opprinnelige oljekorrigerte underskuddet i statsbudsjettet for 2025 på 460,1 milliarder kroner.

Bruken av Oljefondet utgjør mer enn 26 % av inntektssiden av statsbudsjettet for 2025.

Figuren under viser utviklingen av prosentandelen av statsbudsjettet som dekkes med penger fra Oljefondet (det strukturelle oljekorrigerte underskuddet).

 

Her er det flere forhold som vi mener du bør merke deg.

For det første er det en systematisk økning i andelen av statsbudsjettet som dekkes med uttak fra Oljefondet. Fra 12 % i 2012 og 2013 har andelen økt til over 26 % for 2025.

Året 2021 fremstår som et unntaksår, og det var det jo. Pandemien, hvor regjeringen kjølte ned all aktivitet, rettferdiggjorde for Stortinget en bruk av Oljefondet langt utover det som var planlagte begrensninger (3 % av fondet).

Fra statsbudsjettet for 2018 ble uttaket fra Oljefondet redusert til maksimalt 3 % av fondet mot 4 % til og med budsjettet for 2017.

Legg også merke til at de tre årene med høyest andel av statsbudsjettet fra Oljefondet er årene 2017, 2021 og 2025. Alle er valgår. Er det tilfeldig?

At bruken av Oljefondet går over alle støvleskaft, er hevet over tvil.

Hvis utviklingen skal fortsette på samme måten som de siste 12 årene, vil halvparten av statsbudsjettet i 2050 være dekket med uttak fra Oljefondet.

Og når uttaket ikke skal være større enn 3 % av fondets verdi, ja da kan du lure på hvordan det står til med Norge og norsk økonomi?

Det pussige er jo at andelen av statsbudsjettet som dekkes av Oljefondet øker samtidig som Stortinget i prinsippet har signalisert en redusert bruk ved å redusere uttaket fra 4 % til maks 3 % av Oljefondets verdi. Hvordan skjer dette?

Oljefondet har sine verdier i utenlandsk valuta. Rundt 50 % er i amerikanske dollar og 15 % i euro.

Hvis kursen på amerikanske dollar hadde vært den samme som i 2012 ville Oljefondet som i dag er på 20.000 milliarder kroner kun være verdt omtrent halvparten.

Når da Stortinget trenger 542.4 milliarder kroner fra Oljefondet for å få statsbudsjettet til å gå i balanse, da har de jo flaks når kronen har svekket seg slik at Oljefondet har doblet sin verdi rett og slett bare som en følge av svekket krone.

3 % av 10.000 milliarder kroner er bare 300 milliarder kroner og langt unna de 542,4 milliardene Stortinget har funnet å bruke.

 

Men når kronen har svekket seg mot valutaene i Oljefondet, vips, da var plutselig mer å hente.

Er dette tilfeldig?

Vi har vanskelig for å tro på tilfeldigheter. I prinsippet skal «Pengepolitikken» som forvaltes av Norges Bank være uavhengig av «Finanspolitikken» som styres av Stortinget gjennom statsbudsjettene.

Men Norges Bank har sitt mandat og sin instruks fra Finansdepartementet og overordnet fra Stortinget.

Har Norges Bank blitt instruert i å svekke kronen for å blåse opp Oljefondet eller er det bare verdens tillit til norsk økonomi som er i fritt fall?

Hvis kronen ikke hadde svekket seg, hvor stor andel av Oljefondet ville vi da ha brukt?

 

Figuren over viser at med samme dollarkurs som i 2012 ville de 542,4 milliardene som Stortinget har bevilget fra Oljefondet i 2025 utgjort hele 5,5 %.

Hvordan har kronen svekket seg mot amerikanske dollar (største valuta i Oljefondet) og euro (den valuta vi kjøper mest varer og tjenester i)?

 

Det er en temmelig parallell svekkelse av kronen mot amerikanske dollar og euro.

Det kan være grunn til å merke seg at amerikanske dollar har svekket seg mot euro den siste tiden slik at 17/7 måtte vi betale hele 11,97 kroner for en euro, men kun 10,34 kroner for en amerikansk dollar. 

I den urolige verden vi befinner oss hvor USA truer resten av verden med økte tollsatser, er det vanskelig å forutse utviklingen for Oljefondet.

Siden nyttår 2025 har den amerikanske dollaren svekket seg mot de andre store valutaene.

Hvis Stortinget trenger like mye eller mer fra Oljefondet for å få endene til å møtes for 2026-statsbudsjettet, kan vi se for oss en ytterligere svekkelse av kronen og særlig mot euro. (Fordi euro har styrket seg mot dollar.)

Og nå skal vi komme til Finansdepartementets Kindereggtriks.

Nå vet vi ikke om de tenkte på denne måten, men vi tar oss den frihet at enten finansminister Siv Jensen, statsminister Erna Solberg, noen i deres nære omgangskrets eller en oppvakt byråkrat i Finansdepartementet fikk en lys idé.

Hvordan skulle de skape inndekning når Fremskrittspartiet og Høyre hadde gått til valg på å gi skattelettelser for milliarder av kroner? (Høyre lovet reduksjon av skatter og avgifter på 5 milliarder kroner for 2013-budsjettet og Fremskrittspartiet lovet enda mer.)

 

Kindereggtrikset – minst tre godbiter for en finansminister!

Så hva tenker vi skjer i Finansdepartementet? De innfører Kindereggtrikset ved å svekke kronen. Hva skjer da:

1. Oljefondets verdi øker og det er lettere å finne inndekning for Høyre og Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsreduksjoner.

2. Med lavere verdi av kronen vil eksportindustrien bli mer konkurransedyktig, og eksportinntektene vil øke. Og på samme måte vil dette skape en vekst i turistindustrien med økt sysselsetting og økte inntekter fra turistindustrien også. Begge deler vil gi økte skatteinntekter.

3. Med en svakere krone blir det mindre interessant for arbeidsinnvandrere å komme til Norge. De forlater heller Norge. Da blir det ledige jobber i Norge og arbeidsledigheten vil falle.

(For politikere som tror en høy andel av befolkningen på uføretrygd skyldes mangel på arbeidsplasser, vil jo en redusert konkurranse fra utenlandsk arbeidskraft fremstå som en fantastisk mulighet.) 

 

Kindereggtrikset – medisin med bivirkninger – vi er (nesten) alle blitt fattigere!

Problemet er bare at Stortinget er blitt helt avhengige av Kindereggtrikset og de må bare ha mer og mer av Kindereggtrikset for hvert år som går.

De forteller oss ikke bivirkningene av Kindereggtrikset.

Når nå staten Norge har fått mer inntekter, hvordan har det da gått med befolkningen?

 

Lavere lønnsvekst sammenlignet med europeiske lønnsnivå

La oss ta en gjennomsnittslønn for en fulltids ansatt industriarbeider for 2013 på 489.600 kroner. I 2024 var den gjennomsnittlige årslønnen for en industriarbeider 670.800 kroner, en økning på 37 % på de 11 årene.

Hvis vi ser på kjøpekraften i euro og tenker at vår industriarbeider skal kunne kjøpe varer og tjenester for like mange euro, ja da måtte årslønnen være 1 million norske kroner. (Stortingsrepresentantene hadde en økning på 45 % i perioden, heller ikke fullt ut kompensert, noe som hadde krevd 49 %.)

De som har hatt gleden av at lønnsveksten, i utenlandsk valuta, er lav sammenlignet med andre land, er staten og eierne av eksportbedriftene.

Eierne kan hente ut et større overskudd, noe som gir økt skatt til staten.

For gjestearbeiderne som er i Norge på rotasjon i noen uker ad gangen og egentlig har det meste av utgiftene i euro, er tapet så stort at det ikke lenger er verdt å reise til Norge.

 

Og som et eksempel: Plutselig var det krise i Helse-Nord.

De fleste innleide utlendinger med helsefaglig kompetanse forsvant, og det ville koste enda mer å fylle stillingene. Helse-Nord måtte få ekstrabevilgning. Helse-Nord fikk samlede ekstrabevilgninger på nesten 1,4 milliarder kroner i løpet av 2024, delvis begrunnet i «personellutfordringer».

Økte priser – særlig på dagligvarer

Inflasjonen i Norge holdt seg lenge på omtrent 2 %, om er Norges Banks mål for inflasjonen.

Men trolig som følge av høy bruk av Oljefondet fra 2021 med ytterligere svekkelse av kronen kom en inflasjon som de siste årene har vært oppe i 5,8 %, den høyeste siden 1988.

 

Noen varer har større betydning for folk flest. Det er dagligvarer. 

Og når 60 % av våre matvarer er importert, betyr kronekursen mye. Særlig siden 2022 har det vært en kraftig prisstigning på mat. I februar i år var 12-måneders prisvekst på mat og alkoholfrie drikkevarer hele 7,5 %.

 

Hva betyr den svake kronekursen for strømprisen?

Den svake kronen skaper i realiteten en uforutsigbar ekstra skatt som rammer både bedrifter og borgere.

Når strømprisen fastsettes i euro og har økt kraftig de siste årene, er det naturlig å spørre hvor mye av prisøkningen er en følge av en svekket krone.

 

Vi tar utgangspunkt i den gjennomsnittlige strømprisen for desember i 2024 og januar i 2025 i det dyreste prisområdet, NO2, 93,13 øre per kWh i desember og 97,25 øre per kWh i januar.

Dersom vi hadde måttet betale det samme for Euroen som i januar 2013, ville strømprisen vært 58,56 og 61,12 øre per kWh for desember og januar. Det er 37 – 38 % lavere strømpris enn den vi blir belastet i dag.

 

Norske strømkunder straffes hardt som følge av den svake kronen, og det er stort sett staten som direkte eller indirekte har glede av den svake kronen.

Vi synes det hadde vært rimelig om staten hadde garantert en gitt eurokurs for norske strømkunder – det fremstår som om staten har påført sine borgere en ekstra skatt ved å sørge for en svak krone. 

 

Økte renter

Når Norges Bank skulle kurere inflasjonen med å øke bankenes utlånsrente, blir det enda verre.

For de som satt med høye boliglån uten rentesikring, ble økningen i Norges Banks styringsrente smertefull. Renten økte fra 0 % i 2020 til 4,5 % fra desember 2023 og frem til juni 2025, når Norges Bank satt renten ned til 4,25 %.

Vi har vanskelig for å tro at en reduksjon av renten vil fortsette så lenge Stortinget vil velge å fortsette Kindereggtrikset. 

 

Konsekvensene av en 4,5 % renteøkning vil for et lån på 5 millioner kroner svare til 225.000 mer i renter. Tar en med skattefradrag for rentene, betyr det årlig merkostnad på 162.000 kroner.

 

Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet har gjort folk flest fattigere!

Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet har hatt finansministeren i løpet av disse tolv årene fra 2013. De har alle brukt Kindereggtrikset.

Vi kan trygt konkludere med at de alle har ført en politikk som har gjort folk flest fattigere! 

De trenger avløsning.

I del 4 om finanspolitikken omtaler vi formueskatten. 

Diskusjonen om formueskatten fremstår som en diskusjon om enten å bevare den som den er eller å avskaffe den. Men kanskje det er grunn til å tenke innovativt? 

Det er det vi i Velferd og Innovasjonspartiet gjør.