Finanspolitikk - formueskatten

Finanspolitikk – om formueskatten 

Dette er del 4 av en serie om finanspolitikk. Se del 1: "Finanspolitikk - kjøpekraft" her) og se del 2: "Finanspolitikk - utgiftsvekst utenfor politisk kontroll" her og del 3: "Finanspolitikk - oljefondet og kindereggtrikset her

 

Formueskatten har den siste tiden vært på dagsorden. Debatten fremstår som svært polarisert og med få nyanser. Det kan derfor være grunn til å vurdere om det kan finnes andre alternativer.

 

Urimelig formueskatt

De som mener formueskatten bør avskaffes, mener to forhold ved formueskatten er særlig urimelige.

1. At gründere som har skapt bedrifter som ennå ikke har overskudd, må betale formueskatt av formuen som ligger låst i bedriften.

2. At det er en forskjellsbehandling mellom norske og utenlandske eiere. Utenlandske eiere betaler ikke formueskatt i Norge.

For å løse disse to urimelighetene er det ikke nødvendig å avskaffe formueskatten. Det er tilstrekkelig å gjøre noen enkle justeringer.

 

Innovativt nytt forslag

I dag regnes all aksjekapital som «arbeidende kapital», men er det grunn til å behandle alle aksjeformuer på samme måte?

Hva om vi etablerer to nye begrep: ansvarlig eierskap og spekulasjonseierskap?

 

Ansvarlig eierskap

Ansvarlig eierskap er kapital som er bundet opp i en bedrift, og eier har et kontrollerende eierskap.

Eier har et ansvar for bedriften og kan ikke selge sin aksjepost uten at det får store konsekvenser for bedriften. Eier har ansvar for ansatte, leverandører og for andre i samfunnet rundt bedriften.

Dersom eier frykter det går dårlig med bedriften, kan ikke eier bare forlate bedriften. I så fall blir det et betydelig tap.

 

Spekulasjonseierskap

Spekulasjonseierskap / spekulasjonskapital er den typen eierskap hvor formuen utgjør en liten prosentandel i mange ulike bedrifter, og man selger sine aksjer når man forventer at det går dårligere for bedriften.

Spekulasjonseieren har intet ansvar for bedriften og forlater den akkurat når det måtte passe. Målet er kun å maksimere profitt og formue.

 

Ansvarlig eierskap bør skjermes for formueskatt.

Forutsetningene for dette må være at eier er ansatt i minst 50 % stilling direkte eller indirekte i bedriften, og at bedriften ikke utbetaler utbytte.

Dersom eier må hente inn kapital og da får et redusert eierskap, gjelder fortsatt prinsippet om skattefritak så lenge eier er ansatt og det ikke utbetales utbytte.

For andre eiere av en slik bedrift gjelder også fritak fra formueskatt så lenge gründer er ansatt i bedriften i minst 50 % stilling, og bedriften ikke utbetaler utbytte.

Et slikt fritak må være uavhengig av om det er norske eller utenlandske medeiere.

 

Formue fra spekulasjonskapital bør skattelegges

Formue fra spekulasjonskapital bør skattlegges som formue med et bunnfradrag for samlet formue som i dag.

Størrelsen på bunnfradraget bør justeres opp fra dagens 1,76 millioner kroner på nettoformue til for eksempel 100G – 13,016 millioner kroner.

Om dagens skattesats, 1 % og 1,1 % for formue over 20,7 millioner kroner, er urimelig, kan selvfølgelig diskuteres.

I en slik sammenheng er nok forskjellen i skattlegging mellom norske og utenlandske eiere viktigst.

 

Alle eiere bør behandles likt

I prinsippet bør verdiskapning i Norge beskattes i Norge, og alle eiere bør behandles likt.

Etter vår mening skal utenlandske eiere også betale formueskatt av formue i Norge.

For å sikre at utenlandske eiere betaler formueskatt til Norge, må bedriften de har eierskap i, avsette 1 % av den del av bedriftens verdi som er eiet av eiere bosatt utenfor Norge ut fra eierskap per 31/12.

De utenlandske eiere kan enten innbetale formueskatt eller den kan akkumuleres inntil de eventuelt selger sin eierandel / aksjer.

Dersom bedriften utbetaler utbytte, trekkes formueskatten fra utbytte.

På denne måten er gründere ivaretatt, og en slik ordning vil trolig stimulere til innovasjon i Norge. I tillegg er dette en ordning som ikke favoriserer eiere bosatt utenfor Norge. 

 

Er det rimelig med 1 % formueskatt?

Verdien av aksjer på Oslo Børs har i gjennomsnitt økt omtrent 11 % årlig de siste ti årene. At en tiendedel av denne verdiøkningen betales som formueskatt, fremstår som rimelig.

 

Eiere bosatt i Norge betaler mindre

Med denne innretningen av formueskatten vil det være en reduksjon av formueskatt innbetalt av personer bosatt i Norge.

Men fordi det er et like stort utenlandsk som norsk eierskap i norske bedrifter, vil den samlede skatteinngangen fra formueskatt øke.

Regelendringer i tråd med dette forslaget vil trolig også gjøre det mindre attraktivt å flytte til Sveits. 

 

Formueskatten utgjør omtrent 20 milliarder kroner og er en mindre del av statens skatter og utgifter.

Det er likevel en finansiell utfordring når noen partier har råd til å kutte formueskatten og andre skatter uten å ha klare svar på hvor de skal finne inndekning.

 

Det er heller ikke bedre at andre partier lover gull og grønne skoger av nye velferdstiltak uten at de forteller oss hvor de skal hente pengene.

Vi mistenker at Stortingspartiene som har hatt ansvaret de siste 12 årene, kommer til å benytte Kindereggtrikset nok en gang. Blåse opp Oljefondet enda litt til.

Resultatet av en eventuell skattelettelse vil da være høyere priser.

 

Konsekvensene av å fjerne formueskatten

Konsekvensene av å fjerne formueskatten og gi romslige løfter om skattereduksjoner kan fort bli at folk flest blir fattigere.

 

Endringene i formueskatten må stimulere til innovasjon og skape likebehandling mellom norske og utenlandske investorer, men samtidig må vi beholde inntektene til statskassen.

 

I serien om finanspolitikken har vi så langt beskrevet elendigheten, men ikke løsningene.

Analysen er nødvendig for å forstå hvorfor alt er som det er, men både du og VIPartiet er mest opptatt av løsningene.

 

VIPartiet har andre løsninger enn alle andre partier

Vi har beskrevet at vi har en bokstavelig talt sykt høy utgiftsvekst, og at omtrent halvparten av statsbudsjettet er knyttet til sykdom.

I neste serie – om sykdom og helse - skal vi forklare hvordan vi vil skape et friskere Norge og hva det vil bety for statsbudsjettet. 

Vi skal også i den følgende føljetong om sykdom og helse belyse hvordan politisk ansvarsfraskrivelse er satt i system.

På den måten har ikke lenger regjering og Storting ansvar for tingenes tilstand – det er jo angivelig ikke de som har vedtatt at det er blitt slik!

 

Men du kan stille dem til ansvar ved stortingsvalget 8. september!