Høringssvar til NOU 2026:4 Kjernekraft i Norge?

Til Energidepartementet

Dato: 8. oktober 2026

 

Fra: Gitte Haavind Pettersen

Politisk nestleder i Velferd og Innovasjonpartiet, VIPartiet

 

Jeg ønsker at Norge skal arbeide målrettet for kjernekraft som en framtidig del av energiforsyningen, i tråd med VIPartiets energipolitikk.

Med lang erfaring fra prosessindustrien på land og offshore er jeg opptatt av hva stabil energiforsyning betyr i praksis. Kraftpolitikken må ta ansvar for industrien, arbeidsplassene og kompetansen som lokalsamfunnene og Norge er avhengige av.

Vi må både bruke energien vi har smartere og bedre, og forberede løsninger som kan gi stabil kraft i tiårene framover. Natur, industri, velferd og beredskap må vurderes i sammenheng.

Mine innspill gjelder del 3 til 8 av utredningen.

 

1. Norge må være tydelig og målrettet

Innspill til del 4, 5 og 8

Jeg støtter utvalgets forslag om kompetansebygging, men er uenig i anbefalingen om ikke å starte en omfattende etableringsprosess nå. Norge må starte en målrettet og trinnvis prosess for å realisere kjernekraft, med nødvendig kompetanse, regelverk og myndighetskapasitet for å sikre at kravene til sikkerhet, økonomi og samfunnsnytte blir ivaretatt.

Vi må utdanne egne fagfolk, rekruttere og inngå samarbeid med erfarne kjernekraftland. Når flere land satser samtidig, risikerer vi sterkere konkurranse om kvalifiserte fagfolk, leverandører og kapasitet.

Norge har økonomiske forutsetninger for å investere i kompetanse nå. Vi bør bruke dette handlingsrommet før manglende forberedelser plasserer oss bakerst i køen.

På kjernekraftmøtet i Porsgrunn oppfattet jeg Kristin Halvorsens budskap som at Norge bør la andre land gå foran og høste erfaringene først. Hun framhevet også høye byggekostnader og dyr kraft. Jeg mener Norge må delta aktivt og bygge egen kompetanse parallelt med at vi lærer av andre. Kostnadene må vurderes ut fra hele kraftsystemet og produksjon gjennom flere generasjoner.

At etablering tar lang tid, er et argument for å starte de nødvendige avklaringene nå. Fagmiljøer, kommuner og industri trenger en forpliktende politisk retning for å kunne satse.

 

2. Vi må ta ansvar for å begrense naturinngrepene

Innspill til del 6, 7 og 8

Presset for mer kraft må ikke gjøre stadig nye vindkraftinngrep i naturen til en løsning vi behandler som uunngåelig. Norge må dekke energibehovet med minst mulig skade på natur og mennesker.

Vindkraftutbygging med turbiner, veier og nettanlegg kan splitte leveområder, påvirke fugler og flaggermus og svekke friluftsområder. Tap av biologisk mangfold, økosystemer og karbonlagring må få reell betydning for beslutningene, også når tapene er vanskelige å verdsette i kroner.

 

Kjernekraft kan produsere store mengder stabil energi på et begrenset anleggsareal. Dette er en vesentlig fordel sammenlignet med omfattende vindkraftutbygging i naturområder. Kjernekraft må derfor vurderes som et konkret alternativ før vi binder oss til nye store naturinngrep.

 

Sammenligningen må omfatte hele livsløpet, inkludert brenselsutvinning, materialbruk, nett, kjøling, avfall og avvikling der det er relevant.

Kjernekraft er også blant kraftkildene med lavest beregnet dødelighet. Our World in Data anslår 0,03 dødsfall per TWh for kjernekraft mot 0,04 for vindkraft. Forskjellen er liten og usikker, men kjernekraftens gode sikkerhetsresultat må inngå i vurderingen.

 

3. Pris og lønnsomhet må vurderes ut fra hele systemet

Innspill til del 6 og 8

Det er utilstrekkelig å avvise kjernekraft som «for dyr» uten en åpen sammenligning med alternativene og de samlede kostnadene for kraftsystemet.

I NO2 har høye og svingende kraftpriser vist hvor sårbare husholdninger og næringsliv kan være. Energidepartementet opplyste 7. oktober 2026 at kraftprisene er blitt høyere enn tidligere lagt til grunn, og at prisbildet tilsier at dette også vil gjelde i 2027. Vi er avhengige av en stabil og forutsigbar kraftforsyning til konkurransedyktige priser.

Jeg ber departementet vurdere professor Jonas Kristiansen Nølands rapport «Fullkostnad ved utbygging av kjernekraft, vindkraft på land og flytende havvind» fra september 2026. Rapporten sammenligner kostnader som også omfatter produksjonsprofil, reservekraft og nettbehov. Ulike beregningsmetoder og forutsetninger må belyses åpent.

 

Sammenligningene må inkludere investeringer, finansiering, drift, levetid, nett, balansering og reservekapasitet, samt avfallshåndtering og avvikling. Konsekvensene av utilstrekkelig kraftforsyning for industri og arbeidsplasser må også inngå.

 

Kjernekraft er en investering for flere generasjoner. Utredningen viser at reaktorer kan være i drift i opptil 80 år. Sikker og godkjent levetidsforlengelse kan gi flere tiår med produksjon fra et eksisterende anlegg. Vedlikehold og oppgraderinger vil fortsatt kreve investeringer, men hele kraftverket trenger ikke bygges på nytt. Denne langsiktige verdien må komme fram i kostnadsvurderingene.

Kjernekraft gir mer stabil og forutsigbar produksjon enn væravhengig vind- og solkraft. Mer variabel produksjon kan gi store endringer i kraftflyten og økte krav til nettkapasitet, spenningsregulering, reserver og styring. Statnett beskriver behov for tekniske tiltak når andelen omformertilknyttet produksjon øker. Kostnadene ved nødvendige nettforsterkninger og systemtiltak må synliggjøres for de ulike alternativene.

Samspillet mellom regulerbar vannkraft og kjernekraft må undersøkes videre. Også kjernekraft krever reserveforsyning ved vedlikehold og uventede driftsstans.

 

4. Industrien og arbeidsplassene trenger en ansvarlig kraftpolitikk

Innspill til del 4, 6 og 8

Tilgjengelig kraft og velferd henger tett sammen. Stabil energiforsyning til konkurransedyktige priser gir grunnlag for industri, arbeidsplasser og inntekter til fellesskapet. Den er også nødvendig for sykehus, skoler, omsorgstjenester og annen kritisk infrastruktur.

 

Vi har et ansvar for å beholde og utvikle industriell produksjon og kompetanse i Norge. Når industrimiljøer bygges ned, risikerer vi å miste fagfolk, leverandørmiljøer og kunnskap som har tatt generasjoner å utvikle.

 

Jeg ber om konkrete utredninger av kjernekraft ved eksisterende industriområder. Grenland bør inngå i slike vurderinger, med vekt på kraftbehov, bruk av prosessvarme, nettkapasitet og muligheten for å begrense nye naturinngrep.

SMR nær kraftkrevende industri kan gi direkte tilgang til elektrisitet og varme. Både nettilknyttede anlegg og selvstendige industrinett, såkalte offgrid-løsninger, bør utredes. Lokal produksjon kan avlaste eksisterende nett og redusere behovet for enkelte nettutbygginger. Løsningene må dimensjoneres for driftsstans og variasjoner i forbruk, og fordelene må dokumenteres for hvert prosjekt.

Nye datasentre og annen kraftkrevende virksomhet må vurderes opp mot eksisterende industri, arbeidsplasser, nettkapasitet og samfunnsnytte. I tråd med VIPartiets program mener jeg store kraftforbrukere med få arbeidsplasser bør pålegges å bidra til ny kraftproduksjon.

Parallelt må vi prioritere energieffektivisering, oppgradering av eksisterende vannkraft, bergvarme, fjernvarme, bruk av industriens overskuddsvarme og solenergi på bygg og allerede utbygde arealer.

 

5. SMR og thorium

Innspill til del 3, 4 og 8

Norge må delta aktivt i utviklingen av SMR og vurdere teknologiene etter dokumentert sikkerhet, kostnader og driftserfaring.

Thoriumbasert kjernekraft bør inngå i en langsiktig forskningssatsing. Min interesse bygger særlig på muligheten for bedre utnyttelse av brenselsressursene og redusert produksjon av plutonium og enkelte andre langlivede radioaktive stoffer i bestemte brenselssykluser. Norge bør bygge kompetanse for å undersøke disse mulighetene og dokumentere konsekvensene for sikkerhet, avfallshåndtering og vern mot misbruk av nukleært materiale.

VIPartiets forslag om en prøvereaktor bør følges opp med en faglig vurdering av formål, teknologivalg, internasjonalt samarbeid og finansiering. Arbeidet med annen kjernekraft må gå videre parallelt.

 

6. Sikkerhet og tillit

Innspill til del 4, 5 og 7

Kjernekraft krever kompetente og uavhengige myndigheter og tydelig ansvar. Før utbygging må det foreligge forpliktende og finansierte planer for brukt brensel, radioaktivt avfall og avvikling.

Beredskap, fysisk sikring, cybersikkerhet og brenselsforsyning må inngå i vurderingen. Kommuner og innbyggere må få tidlig informasjon og reell medvirkning. Fordeler, risiko og usikkerhet må legges åpent fram.

 

Jeg ber departementet følge opp med:

• En finansiert plan med tidsfrister for kompetansebygging, regelverk og myndighetskapasitet, med sikte på å realisere kjernekraft.
• Konkrete utredninger av SMR ved eksisterende industriområder, inkludert Grenland.
• Sammenligninger som inkluderer naturtap, systemkostnader og produksjon over flere generasjoner.

 

Før vi bygger ned mer natur for å produsere energi, må vi ta ut potensialet i smartere energibruk og bedre utnyttelse av ressursene vi allerede har.

 

Med vennlig hilsen

Gitte Haavind Pettersen

 

Kildegrunnlag

NOU 2026:4 – Kjernekraft i Norge?

"Utredningen" (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2026-4/id3155361/)

 

VIPartiets energipolitikk

"Energipolitisk program" (https://vipartiet.no/politikk/energipolitikk/)

 

Jonas Kristiansen Nøland (2026) – Fullkostnad ved utbygging av kjernekraft, vindkraft på land og flytende havvind

"Rapportens publiseringsside ved NTNU" (https://hdl.handle.net/11250/5579797)

"Rapportens DOI" (https://doi.org/10.13140/RG.2.2.30900.21128)

"Beregningsvedlegg" (https://zenodo.org/records/23057725)

 

IAEA – What are Small Modular Reactors (SMRs)?

"Om små modulære reaktorer" (https://www.iaea.org/newscenter/news/what-are-small-modular-reactors-smrs)

 

Energidepartementet, 7. oktober 2026 – Prisutsikter og forslag til Norgespris i 2027

"Departementets omtale" (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringa-vil-loyva-164-milliardar-kroner-til-Noregspris-og-straumstonad/id3174255/)

 

Statnett – Stabilitet i et kraftsystem i endring

"Temarapport" (https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/sup/temarapport---stabilitet-i-et-kraftsystem-i-endring.pdf)

 

Our World in Data – Dødsfall per produsert energimengde og metode

"Dødsfall per TWh" (https://ourworldindata.org/grapher/death-rates-from-energy-production-per-twh)

"Metode og sammenligning av energikilder" (https://ourworldindata.org/safest-sources-of-energy)

 

IAEA – Thorium fuel cycle: Potential benefits and challenges (IAEA-TECDOC-1450)

"Rapport om thoriumbaserte brenselssykluser" (https://www-pub.iaea.org/MTCD/Publications/PDF/TE_1450_web.pdf)

 

National Academies of Sciences, Engineering, and Medicine (2023) – Merits and Viability of Different Nuclear Fuel Cycles and Technology Options and the Waste Aspects of Advanced Nuclear Reactors, kapittel 3

"Vurdering av reaktorteknologier og brenselssykluser" (https://www.nationalacademies.org/read/26500/chapter/6)