Vi må bruke kunnskap – ikke gamble med biologien til kysttorsken

I flere tiår har kysttorsken vært en livsnerve for lokalsamfunnene langs kysten. Nå er den truet – ikke av naturkrefter, men av menneskeskapte feilgrep. Torskeoppdrett, som kunne blitt en viktig næring, risikerer i dag å ødelegge grunnlaget for både villfisk, økosystem og fremtidige generasjoner av fiskere.

Klippfisk på gjeller

Klippfisk på gjeller

Foto: Nicola Poluzzi On Unsplash

Klippfisk på gjeller
Publisert 28. apr. 2025 kl. 23:43
Oppdatert 30. apr. 2025 kl. 00:02

Bildene av deformert, rømt oppdrettstorsk fra fjordene utenfor Tomma i Nordland bør vekke oss alle. Når erfarne fiskere som Jakob Bentzen, med nesten 70 år på havet, slår alarm om skadede fisk og truede bestander, må vi lytte.

 

Oppdrett på naturens bekostning

Oppdrettsnæringen har lenge vært en suksesshistorie for Norge, særlig innen laks. Men torskeoppdrett er en helt annen utfordring. Torsken er ikke en fisk som enkelt lar seg temme. Den gyter naturlig i merdene, den rømmer i stort antall, og den kan blande seg med villtorsken.

Som Havforskningsinstituttet (Rapport fra havforskningen 2024-60) dokumenterer, kan oppdrettstorsk gyte året rundt, spesielt i temperaturer over 10 °C. I slike forhold kan egg utvikle seg i merdene, slippes ut i fjordene og krysses med den naturlige torskestammen. Resultatet? Genetisk forurensning, svekket overlevelsesdyktighet, og på sikt en ødelagt kysttorskebestand.

 

Når kunnskap må styre – ikke kortsiktige profitt

Velferd og Innovasjonspartiet mener at fremtidens torskeoppdrett må bygges på vitenskap, ikke på drømmer om raske penger. Vi trenger strenge krav til drift, tydeligere kontroll med rømninger og bedre overvåking av gyting i merder.

Det må stilles krav til:
Full overvåkning av gytemoden fisk i oppdrettsanlegg.
Forbud mot drift i områder der risikoen for gyting utenfor sesong er høy.
Påbud om bruk av faktisk målte temperaturdata – ikke bare simuleringer.
Uavhengige miljørapporter som offentliggjøres og følges opp av myndighetene.
Krav til fysisk sikring av merder slik at rømming blir så godt som umulig.

 

Dette handler ikke om å stanse all utvikling. Det handler om å sikre at utviklingen skjer på naturens premisser.

 

Jakob Bentzen har rett: Det er faunakriminalitet å la rømt oppdrettstorsk blande seg med villtorsk uten å ta ansvar. Kysttorskens genetiske arv er en del av Norges naturarv – en arv vi ikke har rett til å gamble bort.

 

Økonomiske verdier på spill

Mange forsvarer torskeoppdrett som en ny eksportmulighet. Men de overser at ødelagt villtorsk vil koste Norge langt mer på sikt. Den norske torsken er allerede et kvalitetsmerke på verdensmarkedet. Blandet med genetisk svekket oppdrettstorsk, mister vi denne verdien.

Vi risikerer ikke bare tapte fiskeressurser, men også tapt omdømme, redusert bærekraftig eksport og ødelagte økosystemer vi ikke kan reparere.

 

Bedriftene må få hjelp – men også stilles krav til

Forsker Øystein Spjelkavik ved OsloMet peker på at bedrifter som driver oppdrett eller fiskeri ofte mangler kunnskap om hvordan de kan håndtere miljøutfordringer. Dette må møtes med:
• Bedre veiledning.
• Støtte for å utvikle miljøkompetanse.
• Mentorordninger som støtter gode driftsformer.

Det offentlige må ikke bare kreve – vi må også støtte næringsaktører i å utvikle bærekraftige modeller, inkl. finne løsninger for bruk av landanlegg.

 

Føre-var prinsippet må gjelde

Altfor ofte i norsk naturforvaltning har vi sett at økonomiske interesser vinner over føre-var-prinsippet. Resultatet har blitt ødelagte elver, overfiske og tapte naturverdier.

Når vi i dag har solid forskning på hvordan oppdrettstorsk påvirker villtorsk, kan vi ikke si «vi visste ikke». Nå vet vi. Nå har vi ingen unnskyldning for ikke å handle.

 

VIPartiet krever:
• Strenge krav til eksisterende anlegg.
• Tett samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet, oppdrettere og fiskere.
• Oppfølging med sanksjoner ved rømninger og brudd på miljøkrav.

 

En investering i fremtiden

Å ta vare på kysttorsken er ikke bare nostalgi. Det er fremtidsrettet forvaltning. Det er bærekraft. Og det er respekt for naturens langsomme, men kraftfulle arbeid.

Vi har en unik sjanse nå til å gjøre det riktig. Til å utvikle en havbruksnæring som ikke bare gir penger på kort sikt, men livskraftige fjorder, sunne fiskebestander og stolte fiskeritradisjoner i generasjoner fremover.

VIPartiet vil bruke kompetansen og mulighetene til å utvikle torskeoppdrett på en sunn og bærekraftig måte. Slik vi har forvaltet havet i generasjoner.


Thomas Hellevang og Andrè Vågsholm
Stortingskandidater Velferd og Innovasjonspartiet (VIPartiet)