Regionalisering forkledd som «profesjonalisering»?

Først var det politiet. Så helsevesenet, så redningssentraler. Nå skal brannmannskapene samles i store "profesjonelle" regioner. Og hvem sitter igjen og lurer på hvorfor det tar lenger tid før hjelpen kommer? Jo, innbyggerne – oss vanlige folk.

For det hjelper lite med stramme organisasjonskart og fine titler når det brenner på dass – bokstavelig talt. Da er det lokal forankring, lokalkunnskap og rask respons som gjelder.

VIPartiet mener at der hvor krisen skjer, skal det være den vakthavende brannsjefen i området som har øverste beslutningsmyndighet. Det er de som kjenner folk, geografi og ressursene – og som må få handle uten å vente på tillatelse fra et kontor i en annen landsdel.

Samtidig må vi styrke lokalberedskapen der behovet er størst. Vi ønsker en øremerket pott til oppgradering av utstyr, beredskapsmateriell og ikke minst fornyelse av brannbiler i distriktene. 

Det handler om trygghet – ikke tall i et budsjett.

Vi ser også behovet for bedre samhandling ved større regionale og nasjonale hendelser. Derfor ønsker vi å etablere en nasjonal beredskapstropp for brann og redning, der mannskap fra ulike regioner trener sammen og står klare for innsats ved større kriser. VIPartiet vil se på om f.eks. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) kan koordinere denne typen samarbeid, uten å ta over styringen lokalt.

Brannvesenet skal være kommunalt og nært. Ikke styres fra et regionskontor langt unna, med lange beslutningslinjer. Med risiko for at ingen kjenner hverken veiene eller lokale forhold. 

Når det sies at dette ikke er sentralisering, men «profesjonalisering» – da vet vi at sentraliseringen kommer snikende med dressjakke og fine fraser.

Vi i VIP sier klart nei til å svekke den lokale beredskapen. Den må styrkes – ikke omorganiseres bort.

Irene Stendal Østerbø - 1. stortingskandidat VIPartiet Hordaland 
Mathias P. Nesse - 1. stortingskandidat VIPartiet Vest-Agder