Når bomber faller, er det alltid barna som gråter først

Norge skal ikke være en ekko-maskin for stormakter. Vi skal være en selvstendig stemme – en som tør å si at alle menneskeliv har lik verdi.

Hvordan kan man velge mellom disse? Og hvordan kan man velge bort noen av dem?

Hvordan kan man velge mellom disse? Og hvordan kan man velge bort noen av dem?

Foto: KI-generert/VIPartiet

Hvordan kan man velge mellom disse? Og hvordan kan man velge bort noen av dem?
Publisert 19. aug. 2025 kl. 13:53
Oppdatert 19. aug. 2025 kl. 13:53

I Ukraina løper familier ned i kjellere når sirenene går. Skoler blir mørklagte tilfluktsrom, og lekser blir til overlevelsesplaner. Byer som en gang var fulle av liv, er blitt ruiner der mennesker likevel prøver å holde fast i hverdagen.

I Russland sendes unge menn til fronten – mange kommer aldri tilbake. Foreldre ser sønner dø i en krig de aldri valgte, og tusenvis lever i stillhet fordi det er farlig å si det de egentlig mener.

I Palestina bærer mødre barna sine gjennom støv og ruiner – på jakt etter vann, mat og et sted som er trygt for natten. Hele nabolag legges i grus, og fremtiden for en hel generasjon blir formørket av krig og blokkader.

I Israel sitter familier med hjertet i halsen hver gang rakettalarmen går, redd for at neste eksplosjon skal ramme deres eget hjem. Barn vokser opp med bomberom som en del av huset, og frykten blir like dagligdags som frokosten.

Hvordan kan man velge mellom disse? Og hvordan kan man velge bort noen av dem?

 

Når vi ser denne lidelsen, blir det tydelig at vår oppgave ikke er å velge side i en konflikt mellom land – men å holde fast på de prinsippene som beskytter mennesker midt i alt kaoset.

Når vi ser denne lidelsen, skjønner vi at dette ikke handler om å velge land eller flagg. Vi har ikke alle svarene, og vi har ikke vedtatt en detaljert politikk for disse landene. 

 

Men vi vet hvilke prinsipper vi står på – og de bærer oss gjennom:

  • Vi kan ikke stanse krigen. Vi kan ikke velge land.
  • Men vi kan velge hvilken side vi står på - nemlig de uskyldiges side.
  • Den siden som holder fast i menneskeligheten når andre slipper den.
  • Den siden som minner om at folkeretten gjelder for alle.
  • Den siden som aldri godtar angrep på sivile – uansett hvem som står bak.

 

Norge skal ikke være en ekko-maskin for stormakter. Vi skal være en selvstendig stemme – en som tør å si at alle menneskeliv har lik verdi.

Vi kan ikke tvinge noen til fred. Men vi kan hjelpe der vi kan – og vi kan holde fast på menneskeverdet. For der menneskeverdet får stå, kan fred få vokse. 🧡