Mat i barnehagen

Matpakken

Klokka er elleve. På avdelingen «Humlene» åpner fem år gamle Sara matboksen.

Hun smiler – mamma har smurt to brødskiver med smør og hvitost, og lagt ved en liten gulrot og to agurkskiver. Men når hun kikker rundt bordet, endrer noe seg.

En annen har med fargerik yoghurt og loff med Nugatti. En tredje har kjeks og linsechips i boksen. En fjerde tar opp noe som lukter jordbær og vanilje.

Sara spiser litt, men matlysten forsvinner idet hun sammenligner.
«Hvorfor får ikke jeg sånn?» spør hun.

Voksne svarer forsiktig, men inni seg kjenner noen at dette egentlig ikke handler om luksus – men om system, reklame og matkultur.

 

Fellesmat

På avdelingen «Solsikke» er det fredag.

Barna samles rundt bordet, småbarnshender strekker seg mot brødskiver med margarin og syltetøy eller skinkeost på tube. Det er søt yoghurt i plastbeger, lettmelk i koppen, og saft og kjeks til etterpå.

Det er fredagskos, sier vi. Og barna er glade. Noen smiler med munnvikene fulle. Andre pirker i maten og ser seg rundt.

Grønnsaker? Sjelden.
Ingen gulrotstaver. Ingen agurk med dip. Ingen barn som utforsker nye smaker og farger – sammen.

Bare myk mat, mild smak og lite som gir kroppen det den trenger.

 

Systemet virker ikke alltid

I den første barnehagen har barna med egen mat – og forskjellene blir synlige, både sosialt og ernæringsmessig.

I den andre får alle servert det samme, men tilbudet begrenses av tid, kunnskap og kjøkkenressurser.

Begge deler viser at dagens system ikke alltid gir barna den maten de trenger – verken for kropp, hjerne eller fellesskap.

Når det er bursdag eller høytid, blir det gjerne kake, kjeks, saft og is.

Men slike anledninger er mange – og det får konsekvenser.

Barna klager sjelden. De spiser det de får. Noen gleder seg til yoghurten med søt smak.

Andre tar kjeks først. 

 

Vi voksne gjør vårt beste – med den tiden og de pengene vi har.

Ofte velger vi det som ser «barnevennlig» ut: søtt pålegg, tubeoster og små barneyoghurter med morsomme, fargerike tegninger på emballasjen.

Med eller uten tilsatt sukker. Mild smak. For barn.

 Men bak ordene skjuler det seg ofte ultraprosessert mat – med lite fett, lite fiber, lite næring – og noen ganger tilsatt kunstige søtstoffer eller ekstra sukker. Maskert som tilsynelatende sunn mat.

Barnas kropp, hjerne og tarmflora formes nå. Det de spiser i barnehagen – ofte tre måltider om dagen – legger grunnlaget for helsa deres. Ikke bare fysisk, men også psykisk.

Smaksvanene. Konsentrasjonen. Søvnen. Følelsene. Immunforsvaret. Alt henger sammen.

 

VIPartiet mener at alle barn bør få et mattilbud i barnehagen

Dette tilbudet må være både ærlig, næringsrikt og godt for kroppen.

Når det er bursdag eller høytid, ønsker vi at barnehagene skal være kreative og finne løsninger som gleder barna – uten at det alltid må bety sukker og saft.

Vi tror ikke på et forbud mot kake, men vi mener det må være unntaket – ikke regelen.

For oss handler ikke mat bare om kalorier og metthet, men om omsorg, fellesskap og helse. Derfor vil vi endre kursen.

 

Kostholdsrådene

Kostholdsrådene slik de er i dag, henger igjen i en tid preget av fettfrykt og en snever forståelse av ernæring. De gjør det lett å velge praktisk og «barnevennlig» – men ikke nødvendigvis sunt.

VIPartiet vil revidere dem, med utgangspunkt i barns reelle behov: mindre raske karbohydrater, mindre ultraprosessert mat, og mer av det som faktisk bygger kroppen.

Vi vil styrke mattilbudet i barnehagene, med tydelige krav til kvalitet og råvarer.

Hjemmelaget mat og lokale kjøkkenløsninger skal støttes, ikke fases ut.

Barnehageansatte og foreldre skal få verktøy til å forstå hva som virkelig er næringsrikt – og hva som bare ser sunt ut på overflaten.

Og vi mener det er på høy tid å stramme inn markedsføringen av mat som selges inn til barn gjennom farger, figurer og villedende ord.

 

For det handler om mer enn et måltid.

Det handler om hva vi lærer barna å like, hva slags energi vi gir dem i hverdagen, og hvilket utgangspunkt vi gir dem for resten av livet.

God mat kan gjøre barna roligere, tryggere og mer konsentrerte. Det kan gi bedre søvn, sterkere immunforsvar – og bidra til psykisk helse på sikt.

 Vi tror ikke én løsning passer for alle. Men vi vet én ting: Alle barn har rett til mat som gir stabil energi og ekte næring.

 

Barna er ikke bare det kjæreste vi har – de er også fremtiden vår.

Derfor må vi gi dem det beste vi har: Trygghet. Fellesskap. Og mat som gjør dem godt.

 

Eva-Elisabeth Larsgård

Stortingskandidat
Velferd og Innovasjonspartiet