Korttenkt og kokvarmt: Velkommen til steinparken

Løsningen er tydeligvis å fjerne trær, fjerne parker – harde flater brer om seg, i form av moderniserte torg, gater og parker der trær og grønt må vike for stein, stål og “urbant design”.

Grøntområder? Naturlig skygge?
Neida, det byttes ut med urbane kunstprosjekter og “vedlikeholdsfrie” flater. Trærne må vike for sykkelstativer i cortenstål, sitteinstallasjoner i stål og betong, og skulpturer med QR-koder. Og i de “nye” parkene? Der planter man kanskje én prydgressplante og håper folk slutter å klage på varmen.

Vi «betongifiserer» oss varme – og skylder på klimaendringer.
Som om det globale klimaet er ansvarlig for at vi fjerner trærne som kunne gitt skygge.
Vi gjør byen til en varmesvamp, og peker på CO₂ når vi svetter i steinparken.

Det moderne steinbedet: varmt, vedlikeholdsfritt og helt dødt.
Perfekt om du er en statue. Ikke fullt så bra om du er et menneske, en blomst – eller en humle.

Men VIPartiet har en annen idé. En idé som faktisk fungerer:
Vi vil utvide grøntarealer i byer og tettsteder for å redusere varmelagring. Det betyr flere trær, mer skygge, friskere luft – og steder du faktisk har lyst til å oppholde deg i, ikke bare løpe gjennom.

Og vi oppfordrer også folk flest:
Bevar noe grønt på tomta di. Et tre, en hekk, litt plen – alt hjelper. Når hver hage blir en liten grønn lunge, hjelper det hele nabolaget å puste lettere. Og ikke minst: det er bra for pollinatorene våre – de små hjelperne som gjør hele økosystemet mulig.

Hage på tak er blitt populært flere steder. Mer av det, takk!

For trær er ikke pynt. De bremser opp varmen, renser lufta, fanger CO₂ og gir deg et sted å trekke pusten – uten å måtte flykte inn i matbutikken for aircondition eller inn i skogen for å finne skygge – om det i det hele tatt finnes noen igjen i nærheten.

Vi planter der andre støper – fordi levende byrom gir levende lokalsamfunn, og fremmer god helse.

Eva-Elisabeth Larsgård

Stortingskandidat Velferd og Innovasjonspartiet