Havet gir – men vi må forvalte det med forstand

Men havet er ingen stabil størrelse. Bestander vokser og minker, og det marine økosystemet er i stadig endring.

Norsk kysthistorie er bygget på dette grunnlaget. Flere av byene våre – Bergen, Kristiansund, Ålesund, Tromsø – ble i sin tid bygd opp rundt fiske og handel med Europa. Sild, klippfisk og tørrfisk var vår første eksportindustri. Disse næringene la grunnlaget for sjøfart, verft, infrastruktur og handel som skapte verdier langt utover kysten. Historien minner oss på at fiskeriene ikke bare er en næring – de er en del av vårt nasjonale fundament.

Derfor må vi møte dagens utfordringer med kunnskap, tålmodighet og evne til omstilling. Når forskere nå rapporterer om mindre torsk i Barentshavet, er det viktig å huske at dette ikke er første gang det skjer. På 1960-tallet forsvant silda nesten helt. I 1980-årene forsvant makrellstørja fra våre farvann. Mange fryktet at det var permanent. I dag er begge arter tilbake.

Disse historiske svingningene viser at naturen har en evne til å gjenoppbygge seg, så lenge vi gir den tid og handler klokt. Dette krever en forvaltning som bygger på forskning, og som er fleksibel nok til å ta hensyn til endringer i økosystemene.

Velferd og Innovasjonspartiet er opptatt av å ta vare på naturressursene våre, og sikre at vi høster av havet på en forsvarlig og bærekraftig måte. Det innebærer å tilpasse oss svingninger i bestandene og bruke tiden fornuftig når enkelte arter må få fred. Samtidig må vi styrke innsatsen for å forske på og utvikle verdikjeder for andre arter som i dag ikke utnyttes til sitt potensial. Vi må se på alle faktorer som påvirker bestanden av fisk, som sjøfugl, sel og hvalbestanden.

Tidligere ble arter som breiflabb og steinbit regnet som lite attraktive, men i dag er de ettertraktede delikatesser. Dette viser at det finnes uutnyttede ressurser i havet som kan bidra til både verdiskaping og matsikkerhet, dersom vi investerer i forskning, produktutvikling og markedsarbeid.

 

VIPartiet mener at det må bevilges mer til havforskning – både for å overvåke bestander og økosystemer, og for å finne nye måter å bruke havets ressurser på.

 Det handler ikke bare om å finne mer fisk, men om å bruke den fisken vi har på en bedre måte. Hvordan kan vi ta i bruk arter som i dag ikke utnyttes? Hvordan kan vi forbedre foredling, lagring og distribusjon for å øke verdien av marine råvarer?

Fiskemottak og produksjonsanlegg må få støtte og insentiver til å bli mer fleksible og tilpasningsdyktige. Mange anlegg er rigget for enkelte fiskeslag, og blir sårbare når tilgangen på disse arter varierer. Vi trenger anlegg som kan ta imot flere arter, justere driften gjennom året og drive effektivt uavhengig av svingninger i ett marked

I tillegg bør man utrede målrettede tiltak som å redusere fangst i gyteperioder for torsk og hyse i utvalgte områder i noen år, slik at bestandene får bygge seg opp. Samtidig kan flåten i disse periodene fiske på andre arter, eller benytte tiden til vedlikehold og omstilling. Det handler om å ta vare på ressursene uten å stenge ned næringen.

Samtidig må vi se fremover. Oppdrettsnæringen kommer til å spille en stadig større rolle i å dekke verdens behov for marint protein. Vi må utvikle mer bærekraftig havbruk – både gjennom nye arter som torsk, ørret og kveite, og ved å finne løsninger som reduserer avtrykket på naturen. Kombinasjonen av villfisk og oppdrett vil gi oss større fleksibilitet og økt matsikkerhet.

Slik det er i dag, dekker verdens marine matproduksjon ikke behovene. Allerede nå mangler vi rundt 25 % av det som trengs. Fortsetter utviklingen uten tiltak, vil verden mangle over 50 % marint protein innen 2030. Dette er en alvorlig utfordring, og Norge har både ressursene og kompetansen til å bidra til løsningen.

Men for å lykkes må vi ta grep i dag. Det handler om investering i forskning, teknologi og forvaltning. Det handler om lokal og nasjonal tilrettelegging. Det handler om å tenke nytt – og samtidig huske hvor vi kommer fra.

 

Vi må ikke bare høste av havet. Vi må forstå det – og bruke det smartere.

 

Thomas Hellevang og André Vågsholm

Stortingskandidater for Velferd og Innovasjonspartiet

Oppdatering:

Mer om saken i debatt i kystogfjord.no