17. mai – dagen for is, flagg og frihet. Men også en dag for litt ettertanke.
Vi feirer grunnloven i dag. Den som ble skrevet for at vi skulle styre oss selv – i vårt eget land, og på våre egne vilkår.

Grunnloven vår – selve ryggraden i folkestyret – er ikke lenger så trygg som mange tror.
Foto: AI generert
Og ja, vi skal feire!
Vi skal gå i tog, vifte med flagg, spise is og kjenne på fellesskapet og friheten.
Men kanskje vi også skal bruke noen minutter på å tenke over hva denne friheten faktisk betyr – og hva vi er i ferd med å miste?
Grunnloven vår – selve ryggraden i folkestyret – er ikke lenger så trygg som mange tror. Den oppløses ikke i et stort smell. Den krakelerer i det stille, under lag på lag av EU-direktiv, overnasjonale avtaler, ACER-vedtak og byråkrati vi aldri stemte på.
Makta flyttes. Bit for bit.
Fra kommunestyrer til fylker,
fra Stortinget til departementene.
Fra Norge til Brussel.
Og folk flest sitter igjen og kjenner at politikk har blitt noe fjernt – noe "de der oppe" driver med.
MEN det er vår grunnlov. Vårt land. Vår frihet.
Politikk er ikke noe som bare skjer på Stortinget.
Politikk er hva strømmen koster. Hva kjøttdeigen koster. Om du får fastlege. Om du får bygge garasje.
Politikk er om hva barnet ditt lærer på skolen – og om hva isen og pølsa koster på 17 mai.
Stortingsvalget i år er et veiskille.
Skal vi fortsatt være et selvstendig Norge, med kontroll og selvråderett over egne ressurser og lover? Skal vi ha fisk i havet og kyr i naturlandskapet?
Eller skal vi bli en bakgård for EUs totalitære behov og storkapitalens drifter?
Det handler ikke lenger om høyre eller venstre.
Vi har hatt rødt etter blått, og blått etter rødt.
Nå handler det om nærhet. Om at folk må bli hørt.

1. Stortingskandidat for VIPartiet Hordaland, Irene Stendal Østerbø m/barn
Foto: Privat
Så i dag heiser vi flagget – men i morgen må vi heve stemmen.
For vi kan ikke sove med flagget i hånda og tro at alt går av seg selv.
Vi må våkne. Vi må tørre å velge noe nytt.
Ja, det kan virke skummelt – men hva er egentlig farligst?
Å ta et nytt valg – eller å fortsette rett fram mot en virkelighet der vi mister stemmeretten i eget land?
Det er som å sitte på et tog – og du ser at det sporer av der framme.
Du kan håpe noen i førersetet vet hva de gjør.
Eller du kan reise deg. Dra i nødbremsen – den nødbremsen heter
Velferd og Innovasjonspartiet.
VI er alternativet.
VI er muligheten.
Og VI er klare.
Gratulerer med dagen, Norge, folk, og fe!
Irene Stendal Østerbø
1.kandidat VIPartiet Hordaland