13. juni kan Stortinget gi bort strømmen vår – igjen

Direktivet selges inn som et grep for å "stabilisere strømpriser", "styrke energisikkerheten" og "modernisere markedet". Men realiteten er at dette er et direktiv laget for EUs problemer – ikke for Norges situasjon. Og konsekvensene kan bli alvorlige.

🔍 Hvorfor vil EU ha dette?

EU-landene har de siste årene vært gjennom:
🔥 Energikrise etter krigen i Ukraina og stengte gassrør.
💡 En strømforsyning som i økende grad er avhengig av ustabil vind- og solkraft.
📈 Ekstreme strømpriser i land som Tyskland og Frankrike.
Resultatet er et energimarked i kaos, der vanlige folk og næringsliv betaler prisen.

 EUs løsning er:
- Flere langsiktige kontrakter og prissikringsordninger.
- Krav om smarte strømnett og elbillading.
- Reserveleverandører og kapasitetsmekanismer, som subsidierer produsenter for å ha strøm "klar i bakhånd".

Hva betyr egentlig "krav om smarte strømnett og elbillading"?
I EU-direktiv 2024/1711 betyr dette blant annet:
🔌 Smarte strømnett (smart grids):
- Nettet skal være i stand til å kommunisere med forbrukeren.
- Det skal gi prisbasert styring – slik at strømbruk kan flyttes til tidspunkter med lavere pris.
- Krever avanserte målere (AMS), digital overvåking og mulighet for sanntidstilpasning.

🚗 Elbillading:
Krav om "smarte ladestasjoner" som kan:
- Lade når strømmen er billigst.
- Stoppe lading ved høy belastning i nettet.
- Noen ganger levere strøm tilbake til nettet (to-veis lading eller V2G – vehicle to grid).
Dette skal gjelde både private hjem, arbeidsplasser og offentlige ladeplasser.
➡️ Målet er å bruke elbilbatterier som fleksibel lagringskapasitet i kraftsystemet – altså en slags mini-beredskap.
Men dette er løsninger laget for et marked preget av energimangel og ustabilitet.

 

Hvorfor dette er galt for Norge

Fordi Norge har en helt annen situasjon:
✅ Vi har vannkraft – og masse av den
– 100 % fornybar, regulerbar, lagringsdyktig og stabil.
– Ingen gassavhengighet. Ingen atomkraft. Ingen strømkrise.
✅ Vi har nok kraft – men for dårlig politisk styring
– Kraftoverskuddet i Sør-Norge eksporteres ut, mens strømprisene her hjemme er blitt uforutsigbare.
– I stedet for å bruke norsk kraft til norske behov, bindes vi stadig tettere til EU-markedet gjennom avtaler og direktiver.

 

⚠️ Hva kan skje hvis direktivet vedtas?

1. Mer EU-styring over det norske strømmarkedet
Vi mister ytterligere kontroll med vår energipolitikk, slik vi allerede har sett gjennom ACER og kraftkablene. Nå skal EU-reglene bestemme hvordan strøm skal prises og hvordan vi skal organisere leverandørmarkedet – selv om vi har et helt annet utgangspunkt enn EU.

2. Økt press for vindkraftutbygging i norsk natur
Direktivet legger til rette for fleksibilitet, lagring og ny fornybar energi. I EU betyr det vind og sol. I Norge vil det bety økt utbyggingspress i urørt natur – til tross for at vannkraften vår er mer enn nok.

3. Mer komplisert og spekulativt marked
I stedet for å bruke vår vannkraft direkte til folk og industri, skapes det et enda mer komplisert marked med mellomledd, leverandører, sikringsavtaler og spekulative kontrakter.

 

🛑 Derfor bør Norge si nei

Vi trenger ikke en "EU-løsning på EU-problemer".
Det vi trenger, er en nasjonal kraftpolitikk som:
- Prioriterer norske husholdninger og norsk industri først.
- Sørger for langsiktige, stabile strømavtaler fra vår egen vannkraft.
- Beskytter naturen – ikke ofrer den for symbolpolitikk eller EU-lojalitet.
- Beholder politisk kontroll over norsk energi, til beste for folk, ikke markedsaktører.

 

🗣️ VIPartiet sier det klart

Norge trenger ikke nye EU-direktiv – vi trenger politisk ryggrad.

Vi sier nei til å ofre å ofre norsk suverenitet og norsk natur for å løse EUs energikrise.

Vi har løsningen allerede: ren, stabil vannkraft – til eget bruk.

 

Stem Velferd og Innovasjonspartiet!

 

Irene Stendal Østerbø

1. kandidat for Velferd og Innovasjonspartiet Hordaland